|
Da krigen brøt ut fikk alle det vanskeligere, levestandarden sank i alle grupper av befolkningen. Det ble matmangel, og rasjoneringskort på mange matvarer. Særlig ble det vanskelig i byene og på industristedene hvor man ikke hadde anledning til å dyrke mat selv. Folk gikk, syklet og rodde til bygdene for å bytte til seg jordbruksvarer utenom rasjoneringskortene.
På steder som Eydehavn ble matmangelen stor, og tiltak måtte settes i verk. Bedriftene på stedet tok ansvar. De sørget for å kjøpe inn reservelagre med forskjellige matvarer. Fra 1943 ble det nødvendig at bedriftene opprettet suppekjøkken som hver dag leverte rasjoner til alle ansatte. På skolen ble suppe levert til elevene. Poteter og fisk ble de viktigste matvarene. Bedriftene måtte ta folk ut av produksjonen for å fiske. Ved smelteverket fikk sju mann arbeid med dette, slik at de ansatte regelmessig kunne få kjøpt fisk. Arbeiderfamiliene fikk også leie jordlapper hvor de kunne dyrke poteter, til og med idrettsplassen ble pløyd opp for å skaffe nok mat.
Barna måtte være med på å skaffe mat til familien; de arbeidet i grønnsakshagene, og var med på bærplukking om høsten. Likevel sultet mange. Dette gikk ut over helsa, og særlig barna ble rammet. Det alvorligste var mangelen på fett, proteiner og vitaminer. For å gjøre noe med dette prøvde man for eksempel å steke maten i tran. Mange barn ble likevel sengeliggende på grunn av underernæring eller mangelsykdommer. Kroppsveksten ble forstyrret, menstruasjonen uteble hos unge jenter og man fikk lettere sykdommer som for eksempel diaré, lungebetennelse og hjernehinnebetennelse.
Eydehavn mai 1945. Freden er endelig kommet.
|
|
Olav Kløvfjell forteller:
Da krigen brøt ut var Olav nettopp fylt 20 år og han hadde allerede arbeidet på fabrikk i fire år. Han måtte altså tidlig tjene penger for at familien skulle klare seg. Her forteller han litt om hvordan hverdagen var for dem under krigen
klikk for større bilde |
| |
|
Else Marie Erichsen forteller:
I 1940 var Else Marie 15 år og var begynt på middelskolen inne i Arendal. På Eydehavn var det utstasjonert flere tyske soldater for å passe fabrikkene, og mange familier måtte derfor forlate hjemmene. Else Maries familie flyttet ut på Buøya. Her forteller hun litt om livet der. X om å skaffe mat under krigen
| |
