I arkivet etter Saltrød Smelteri finnes det flere dagbøker

Saltrød Smelteri var en elektrometallurgisk bedrift som ble etablert ved Bråtebukta på Saltrød i 1908. Formålet var fremstilling av jernprodukter. Produksjonen startet allerede i 1908, men etter tiltakende økonomiske problemer stoppet driften i 1919, og bedriften ble til slutt nedlagt i 1930. 

I 1988 ble både gjenstander og arkiv etter Saltrød smelteri funnet i smelteriets gamle kontorbygning. Alt ble reddet ut, og gjenstandene oppbevares i dag ved Eydehavn Museet. Arkivet oppbevares ved Kuben i Arendal.

I smelteriets arkiv finnes det flere dagbøker

Den første dagboken er fra oppstarten i 1908, og her kan man blant annet lese at bedriften ansatte 23 mann til fast arbeid den 13. august. Det var på forhånd satt opp oppslag om arbeidstilbud på fabrikken, og de fleste arbeiderne, som for øvrig møtte personlig opp for å søke, hadde også jobbet med oppføringen av selve fabrikkbygningen. De 23 nyansatte ble fordelt med følgende oppgaver:

12 smeltere, 2 pakkere, 2 knusere, 2 kassesnekkere, 2 verkstedarbeidere, 2 utearbeidere og 1 miner (gruvearbeider) 

Samlede lønnsutgifter for alle disse ble beregnet seg til kr. 511,10 pr. uke.

Bildet viser en digel fra Saltrød Smelteri. Den ble trolig brukt til prøvesmelting

I dagboken går det også frem at det slett ikke var problemfritt da Saltrød smelteri startet opp i 1908. Smelteriets strømtilførsel kom i starten fra anlegget på Evenstad, som da var tilknyttet kraftselskapet Barbu AS. Det var  imidlertid mye usikkerhet og feil i de første månedene og strømleveransene var svært ustabile. Det dreide seg om feil på turbiner på Evenstad, og det var stadig strømstans uten at man klarte å lokalisere feilene. Det var også lynnedslag som lammet mer eller mindre hele det elektriske anlegget. Den mangelfulle strømtilførselen gjorde det vanskelig med produksjonen i smelteriets ovner. Dette forårsaket blant annet at massen med metaller som var i smelteprosessen delvis begynte å stivne igjen, og derfor måtte brytes løs fra de innvendige ovnsveggene.

Bildet viser såkalte  segerkjegler fra Saltrød smelteri. I følge SNL  er dette en eldre type temperaturdikatorer for bruk i keramikkovner. Segerkjegler består av små pyramider av keramisk masse (ildfast) som fremstilles med mykningstemperatur fra 730 °C til 2000 °C. Den «mest ildfaste» kjeglen som bøyer seg ned til underlaget, indikerer ovnstemperaturen. De er nå erstattet av mer presise instrumenter for temperaturmåling.

Videre drift

Etter en tydelig turbulent oppstart ble det snart mer kontroll på strømtilførselen til smelteriet  - ikke minst etter at kraftanlegget på Bøylefoss stod ferdig i 1914. Strømleveransene ble også sterkt utvidet - etter smelteriets behov. De to små ovnene man startet med i 1908, ble etter hvert erstattet av to nye ovner av dobbel størrelse, og produksjonen økte tilsvarende, samt at kvaliteten på jernproduktene stadig ble forbedret. Bedriften hadde på det meste rundt 60 ansatte. 

Det var trolig flere årsaker til at bedriften måtte stenge i 1919. Noen hevder at det var  de generelle økonomiske forholdene og de vanskelige markedene etter 1. verdenskrig som var mest utslagsgivende. Noen peker på økt konkurranse om strømleveranser og andre viser til nedbemanninger og endog streik.

Har du lyst til å lese mer om Saltrød Smelteri kan du gå inn på Eydehavnportalen.no.

/Eydehavn/Bedriftene/bedrifter/smelteri.html

Kilder: Privatarkivet etter Saltrød Smelteri, Eydehavnportalen.no, og SNL(Store norske leksikon)