SLAVEGJORT

Utstillingen Slavegjort har slaveri som overordnet tema. Utstillingen kombinerer den dramatiske historien om slaveskipet Fredensborg's siste reise, med FNs bærekraftsmål for 2030.

Slaveskipet Fredensborg
Fortellingen om Fredensborg er for Arendals del både lokalhistorie og verdenshistorie. Denne formidles i utstillingsdelen Slaveskipet Fredensborgs siste reise.  Fredensborg forlot København i juni 1767. Utrustet for en reise i trekantfart, var skipet lastet med våpen, krutt og brennevin, som skulle omsettes i afrikanske slaver. Slavene skulle fraktes til St. Croix i Karibia, og verdifullt sukker bringes tilbake til København. Men Fredensborg kom aldri hjem. Hun forliste ved Tromøy utenfor Arendal 1. desember 1768. Protokollene ble reddet i forbindelse med forliset, og derfor er Fredensborg's siste reise mulig å dokumentere dag for dag. Vraket ble funnet i 1974, og Fredensborg anses å være verdens best dokumenterte slaveskip gjenfunnet som vrak. I utstillingen vises mange av gjenstandene som ble funnet ved utgravningen av vraket.

Til bunns i historien
På grunn av den lokale tilhørigheten historien om Fredensborg har, har utstillingen en egen del – Til bunns i historien - som handler om den betydelige innsatsen som ble gjort lokalt i forbindelse med funnet av vraket. Ikke minst ble det utført et viktig arbeidet i etterkant for å formidle historien om slaveskipet. Leif Svalesen gjorde et utrettelig arbeid i denne sammenhengen, og hans reiser i Fredensborg's kjølvann førte blant annet til at han ble valgt inn i UNESCOs internasjonale komité for «The Slave Route Project». Prosjektet ble etablert i 1993, og historien om Fredensborg fikk danne utgangspunkt for et viktig pedagogisk opplegg innenfor UNESCOs internasjonale skolenettverk «Associated School Network». I denne delen av utstillingen viser vi en film med et unikt historisk filmmateriale. Her blir du bedre kjent med Leif Svalesens arbeid, og får også se bilder fra selve utgravingen under vann.

Våre slaver
Beretningen om Fredensborg er viktig å formidle, ikke bare fordi den bringer til skue et mørkt kapittel i vår historie, men fordi temaet slaveri også er høyst aktuelt i vår egen tid. Etterspørsel og handelsvarer er viktige begreper i historien om den transatlantiske slavehandelen. De samme begrepene er sentrale også når vi tar opp utfordringene knyttet til det moderne slaveriet. Utstillingsdelen som tar for seg slaveri i dag – kalt Våre slaver -  tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål for 2030.  Den belyser hovedsakelig delmål 8.7, som understreker viktigheten av å «Treffe umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid forbys og avskaffes, herunder rekruttering og bruk av barnesoldater, samt avskaffe alle former for barnearbeid innen 2025».

Våre slaver tar blant annet for seg ulike former for slaveri slik det opptrer i dag, og hvilke faktorer det er som gjør at mennesker i enkelte land er ekstra utsatt for å ende opp under slaveliknende forhold. I tillegg gis publikum konkrete tips til hvordan vi som forbrukere kan bidra til å få slutt på moderne slaveri og bidra til en mer bærekraftig utvikling.