14. mars 1768 - Livsviktig proviant

Mat- og drikkerelaterte gjenstander som ble funnet i Fredensborgvraket  

Kompaniet hadde fått kjøpt ny slavelast som Fredensborg skulle frakte. Dette betød at for kapteinen og mannskapet nærmet oppholdet på Gullkysten seg slutt for denne gang. Snart kunne de seile videre til Dansk Vestindia hvor de fleste av slavene skulle selges til sukkerplantasjene der. En stor og viktig del av logistikkarbeidet rundt en skipsreise var planleggingen av mat- og-drikkebeholdningen om bord. I protokollene leser vi stadig hvordan småbåter med forsyninger gikk fra fort Christiansborg ut til Fredensborg, og det var mye vann, brød, vin og kål som ble tilbrakt. Dette var friske forsyninger til mannskapet og de få dekkslavene som arbeidet på skipet.

Den 14. mars 1768 leser vi i skipsjournalen om slike hverdagslige forsyningsturer:

«Kl. 8 ½ kom en av fortets canoer om bord med noegen kaal og 4 cacoffer perment (spansk pepper) til slaverne. Kl. 2 kom canoen om bord igjen med kaal til mandskabet, Kl. 3 canoen fra borde medsendt noget brød til de syge.»
^{Skipsjournalen s.84}

Men et mannskap på rundt 40 mann behøvde ikke bare mat under oppankring, det var mye proviant som måtte skaffes til en lang overfart. De måtte også sørge for at slavene om bord fikk i seg nok næring under reisen, siden sterke og friske slaver var mer verdifulle. Nå som en ny overfart begynte å nærme seg, dukker det opp større mengder med proviantforsyninger notert ned i skipsprotokollen. Den 10. mars sendte kaptein Ferentz et brev inn til Fort Christiansborg for å:

«Requirere fornødne af landets givende til wores forestaaende afreise til Vestindien».
^{Skibsprotokollen s. 105b}

Kapteinen etterspurte i brevet følgende til matkammeret om bord:

^{Skibsprotokollen s. 105b-106a}

 Dette var et nødvendig tillegg til beholdningen de allerede hadde anskaffet seg ved avreisen fra København. Gjennom dagjournalene ført av Kompaniets ekvipagekontor ser vi at matkammeret var fylt med eksempelvis:

^{Dagjournal Fredensborg 1967 (Liste sammenfattet av Leif Svalesen i boken «Slaveskipet Fredensborg»)}

Dagjournalene var en detaljert liste av det arbeid utført på skipet av tømmermenn og sjauere før en overfart, og hvilke varer og materiale som ble anskaffet til skipet og reisen. Her ser vi at det også ble tatt med levende dyr til overfarten til Afrika: åtte griser, ti høns, to gjess og ti ender. Det ble bygget hønsehus om bord, og det ble tatt med fire tønner hønsekorn.

Det var ikke til å komme unna at maten ble dårlig i løpet av en lang reise. Etter lang lagring i høy varme, ble det aller meste av maten fra København både råttent og harskt. De medbragte 5800 kg med skipsbrød ble etter hvert fulle av mark. (Etter sigende foretrakk de fleste å banke ut all marken før brødet ble spist.) Drikkevannet fra København var derimot kjent for sin gode kvalitet – det råtnet nemlig bare én gang i løpet av en reise, i motsetning til annet vann som råtnet fire ganger. Derfor hadde de tatt med 160 store vannfat fra København.

Alt i alt var det et variert kosthold om bord for et skip på 1700-tallet, kanskje større enn man skulle tro. Mannskapet på Fredensborg slapp derfor unna skjørbuk som tidligere var et stort problem for sjømenn – det var klimatfeberen som ble deres største trussel.

Mat- og drikkerelaterte gjenstander som ble funnet i Fredensborgvraket