23. april – Farvel, Gullkysten!

Siste innføring av Kaptein Ferentz på Gullkysten. Skipsjournalen er digitalisert av Rigsarkivet i København.  

Hvordan et tilsvarende slaveskip, engelske Brookes, lastet sitt skip med slavelast. Tegning hentet fra bok: Thomas Clarkson – The History of the Abolition of the African Slave Trade, 1908.  

Kopi av brennmerket til det Guinesiske Kompani.  

Siste innføring av Kaptein Ferentz på Gullkysten. Skipsjournalen er digitalisert av Rigsarkivet i København.  

Etter 205 dager – nesten syv måneder etter at Fredensborg kastet anker ved Gullkysten – kunne mannskapet ta farvel med det afrikanske kontinentet og sette kursen mot Dansk Vestindia og øya St. Croix. Der ventet plantasjeeiere på å kjøpe ny arbeidskraft. Uforutsette hendelser, sykdom og dårlig vær hadde ført til alvorlige forsinkelser. Avreisen skjedde nesten tre måneder etter planen. Kirkegården ved Fort Christiansborg hadde tatt imot 11 nye sjøfolk. Likevel dro Fredensborg videre med langt flere mennesker ombord enn da hun kom.

Noen få dager før de satte seil begynte lastingen av skipet. Om morgenen 19. april fyrte Fredensborg av samtlige kanoner, og den første lasten med slaver ble sendt ut til skipet. Kapteinen noterte følgende i sin journal:

«Kl. 9 ½ fortets stoere canoe kommet om bord med 40 store mandslaver. Fortets smed kom med for at slaae dem i bøyen. Kl. 2. kom samme canoe om bord igjen med 52 stk. mandslaver. Kl. 4. kom den igjen med 44 stk. mandslaver, og hafde vi da bekommet i dag 136 stk. mandslaver, og var di alle slaget i bøyethoe og thoe til sammen.»
^{https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=293508#293508,59326882}

Dagen etter kom en ny last, denne gangen med kvinner og barn:

«Fortets store canoe kommet om bord med 45 stk. stoere qvindeslaver, mæster Sixtus kom og med for efter ordre af mig at see til den syge matros. Kl. 2. igjen den storer canoe kommet om bord med 41 stk qvindeslaver og 10 mand drænge slaver. Kl. 5 kom canoen om bord igjen med 1 mand, 1 qvinde og 21 drængeeslaver. Kl. 8 sat vakten op med ½ manskabet og sat fornødne poster.» ^{https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=293508#293508,59326882}

Før slavene ble lastet om bord Fredensborg, var alle blitt brennmerket på land. De ulike handelsselskapene hadde hvert sitt brennmerke for å holde oversikt på det de anså som sin eiendom. Det Guinesiske Kompani, Fredensborgs eiere, brukte et hjerteformet merke rundt bokstaven S. Dette stod mest sannsynlig for slave. Merket ble som regel brent inn foran på høyre lår. Slaver som skiftet eiere, ble merket flere ganger.

I løpet av 22. april ble Fredensborg klar for avgang. Om bord var det totalt 297 mennesker, inkludert kapteinen, et mannskap på 30 og ni dekkslaver. Dekkslaver var voksne menn som gjorde arbeid på dekk og som dermed nøt høyere status enn slavene i lasterommet. Samtidig innebar dette at de ble ansett som en sikkerhetsrisiko. Ettersom flere matroser var såpass syke at de ikke kunne arbeide, har kaptein Ferentz antagelig ikke hatt annet valg enn å fylle arbeidsplassene deres med dekkslaver.

Da Fredensborg satte seil den 23. april, skjedde det i ly av nattens mørke. Siden frykten for slaveopprør var tilstede, var det vanlig at slaveskip begynte en overfart midt på natten mens det var ro under dekk. Skipsassistent Hoffmann, kompaniets mann om bord, bokførte regnskapet over den verdifulle og levende varelasten ved skipets avreise:

«144 mand slaver, 78 quinde slaver, 9 pige slaver, 20 gutte slaver, 9 mand slaver som dekkslaver = 260 slaver og 5 mand slaver paa fragt.»
^{https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=293562#293562,59341619}

Rundt midnatt gled skipet stille ut mot åpent hav:

«Kl. 12 lettede vi vaart anker i Jesu navn og gikk under seil. Kl. 1 hadde ankeret oppe og alle seil tilsatt.»
^{https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=293508#293508,59326884}

Vestindia neste!

Hvordan et tilsvarende slaveskip, engelske Brookes, lastet sitt skip med slavelast. Tegning hentet fra bok: Thomas Clarkson – The History of the Abolition of the African Slave Trade, 1908.  

Kopi av brennmerket til det Guinesiske Kompani.