4. februar 1768 – Statusrapport fra kaptein Ferentz

Torsdag 4. februar 1768. Det hadde gått 230 dager siden Fredensborg forlot København, og 127 dager siden de ankret opp utenfor det dansk-norske fortet Christiansborg i Ghana.  Denne torsdagen satte kaptein Ferentz seg ned og skrev en situasjonsrapport til skipets eiere: Det Kongelige Oktrojerende Vestindiske & Guineiske kompani.

I brevets innledning beveger kaptein Ferentz seg raskt gjennom de obligatoriske hilsningsformularene som hørte hjemme i denne typen korrespondanse, for nesten umiddelbart å uttrykke det som er brevets hovedanliggende – nemlig at han i frykt for at tidligere korrespondanse skulle ha kommet på avveie, nå ønsker å gi en full redegjørelse for de omstendigheter som har forsinket reisen. Dette, sier han, vil uttrykkes «i største korthed»:

Da jeg i følge min underdanigste pligt tager mig den frihed at indberette den høye direction tilstanden udi fregatten Fredensburg, som den er betroet næst Gud under min commando, hvortil Gud giver mig lykke og fremgang, (…) saa vil ieg i største korthed og tilforladelig efterretning tilmelde den høye direction tilstanden paa nærværende tid ombord, saa og hvad mærkværdig er passeret, siden vj den 16de jul. a. p. ging ud af Norge.
^{Skipsprotokollen s. 94b-95a}

Fredensborg var del av en liten flåte skip som tilhørte Det Vestindiske & Guineiske kompani i København. I selskapets arkiver, som nå er forvaltet av det danske Rigsarkivet, finner vi navnene på flere skip som seilte i trekantfarten: Christiansborg, Eleonora, Ada, Quitta og Fortuna. De er alle godt dokumentert. Kompaniet hadde nemlig strenge retningslinjer for kapteinene, styrmennene og skipsassistentene på sine skip, både for protokollføring og rapportering underveis. Skipsassistenten skulle føre den viktigste boken, selve skipsprotokollen. Her skulle det ifølge instruksen «indføres alt, hvis på rejsen mærkværdig og af betydenhed passerer og forefalder, i hvad tilfælde det være små, såsom kaptajnens propositioner ved alle infaldne lejligheder samt skibsrådets vorum og dom (...)» (J. O. Bro-Jørgensen & Aa. Rasch: Asiatiske, vestindiske og guineiske handelskompagnier, s. 275)

Takket være rapporteringsplikten kan vi nå kan spore Fredensborgs siste reise nærmest time for time, hele 250 år etter det skjedde.

Det Vestindiske & Guineiske kompani var langt mer enn et vanlig handelskompani. Fra 1671 – 1754 hadde kompaniet kongelig bevilling på all handel mellom Vestindia og Guinea. På vegne av Danmark skulle de kolonisere, drive handel og styre de danske koloniene. De forpliktet seg da til å seile regelmessig mellom koloniene, selge et visst antall danske varer, og frakte kongens gods gratis.

Etter hvert begynte plantasjeeiere å protestere mot handelskompaniets monopol som de mente var ødeleggende for deres egne forretninger.  I 1754 overtok staten selv administrasjonen av De vestindiske øyer og den danske koloni på Guldkysten. Kompaniets monopol ble dermed oppløst. Men selv om kompaniets privilegier tok slutt, fortsatte selskapet å være involvert i trekanthandelen – deriblant med skipet Fredensborg.

Kapteinens statusrapport gir en oppsummering av reisens hovedtrekk, der de mange dødsfallene om bord og utfordringene med å fylle vakante stillinger, er et hovedanliggende:

den 28de aug. døde en matros ved navn N.N. Fredsberg. (…) den 8de nov. falt vores opperstyrmand Lundberg over bord og druknete, men blev dog igien funden og ligger her begraven paa fortet Christiansburg, den 27de nov. døde vores 4de styrmand og boutteller Andreas Gadt, den 30de dito døde vores oppertømmermand Beck.
^{Skipsprorokollen s. 95a}

Etter denne gjennomgangen av reisens kalamiteter, avslutter kaptein Ferentz likevel brevet i en nøktern forsikring til direksjonen. Mannskapet dør fortsatt, men avreisen nærmer seg:

den 3die feb. a. o. døde quartermester Abraham Engmann, og hans broder ligger syg i land paa fortet, og haver vj paa nærværende tid 4 syge mand ombord, og der giøres paa nærværende tiid mueligste fliid paa fortet for at faae os expederet, hvilket saaledes skal skee i medio marts, om ikke førend den tid. 
^{Skipsprotokollen s. 96a}

Det store mannefallet forklarer hvorfor Fredensborg ble forsinket i sin reise. Det var kanskje en trøst for kapteinen å se en ende på oppholdet på Gullkysten for denne gang, ved å nevne midten av mars som en mulighet for avreise. Om det ville være realistisk, var en annen sak.

«Companiet» var blitt oppdatert og kapteinen hadde utført sin plikt!

Vil du vite når neste artikkel om Fredensborg kommer? Registrer deg her, så sender vi deg en e-post når en ny artikkel publiseres.

Mer om Fredensborgs siste reise finner du her.