Baptistkirken
Baptistkirkene er en av de største kirkesamfunn i den protestantiske kristenhet, med røtter tilbake til Luthers tid og reformasjonen. I USA er det rundt 30 millioner baptister i dag, og dette er i stor grad blitt de fargedes kirkesamfunn i Amerika. Den første norske menighet kom i Porsgrunn i 1857.
Dåpen er det sentrale fokus for baptistene. Dåpen er en lydighetshandling, og det er gjennom dåpen den troende tas inn i menigheten. Baptistene ser i menigheten en sammenslutning av mennesker som er kommet til bevisst tro og som ønsker å følge Jesus. Bekjennelsesskrifter finnes, men spiller liten rolle. Den eneste virkelige autoritet er Bibelen. Hver menighet er selvstendig, og ingen overordnet instans kan diktere den enkelte menighet.
Pinsevenner
Pinsebevegelsen oppsto i USA. Den første menigheten i Norge ble organisert i Oslo i 1913 av T.B. Barratt. Han var opprinnelig metodistprest, men lot seg gjendøpe av svensken Lewi Pethrus, og ble den ubestridte leder av pinsebevegelsen i Norge. Møtene hans ble sterkt preget av tungetale og andre karismatiske innslag.
I synet på sakramentene står pinsevennene nær baptistene. De praktiserer ”de troendes dåp” (voksendåp). Småbarn hører Gud til i kraft av forsoningens nåde, og trenger ingen dåp. Dåpen er en lydighetshandling, og forutsetter altså personlig tro. Det er i troen på den kristne fullkommenhet at pinsevennene skiller seg ut fra de fleste baptister: Når et menneske først har opplevd syndenes forlatelse, er det mulig å oppnå en renhet i ånden og i livet, som gir seier over synden. Som det tredje trinn i denne helliggjørelsen kommer åndsdåpen, med tungetale som det synlige tegn på at en person er åndsdøpt.
Møteformen bærer preg av teologien: Det blir lagt vekt på sang og musikk og på karismatiske innslag som tungetale, tydning og helbredelse av syke.
Hver enkelt menighet er selvstendig og suveren i egne saker. Det meste av misjonsvirksomhet drives også direkte fra de enkelte menighetene.
Metodister
Metodistene er historisk en avskalling fra Church of England, og det var brødrene John og Charles Wesley som kom til å gi metodismen form og retning. Etter sin sterke opplevelse av omvendelse i 1738 satte John Wesley i gang en utrettelig reisevirksomhet og skapte med sin forkynnelse en ny bevegelse med hans eget åndspreg. Men først i 1795 brøt bevegelsen helt med moderkirken, og etablerte seg som helt selvstendig kirkesamfunn. Til Norge kom metodismen fra Amerika, med den første menigheten i Sarpsborg i 1856.
Metodistene praktiserer barnedåp. Et viktig ledd i læren er helliggjørelsen, som kan karakteriseres som ”den dobbelte frelse”: Kristenlivets to brennpunkt er rettferdiggjørelsen (syndenes forlatelse) og den etiske gjenfødelse som fører til helliggjørelse. Ved åndens nåde er det mulig å nå fram til kristelig fullkommenhet, mente Wesley. På denne bakgrunn er det lett å forstå kirkesamfunnets strenge regler om avhold fra tobakk og alkohol, og etikken har mange fellestrekk med pietismen ellers i Skandinavia.
Åndsdåp
Det siste trinn i helliggjørelsen, med karismatiske gaver som synlig tegn, særlig tungetale, tydning av tungetale og helbredelsens nådegave.
Tydningens gave
Å kunne tyde tungetale, dvs. omsette til vanlig norsk.