|
Silikosen var Smelteverkets forbannelse
Oppbyggingen av industri på Eydehavn startet i en tid med en vekst uten sidestykke både i folketall og i levestandard. Folketallet i Norge økte med 60 prosent mellom 1850 og 1900, og bedre boforhold og sunnere ernæring ga en mye bedre folkehelse. Antall kvinner som døde i barselseng sank, og dødeligheten av epidemiske sykdommer som difteri ble nesten halvert. Den vanligste dødsårsaken nå var tuberkulose – den hvite pest – som var særlig skremmende fordi den rammet så mange unge voksne. Fordi Eydehavn etter datidens standard ble regnet som et mønstersamfunn og et sosialdemokratisk ”utstillingsvindu” for resten av landet, måtte det være vanskelig både for bedriftsledere og politikere når alvorlige helsetrusler i selve arbeidsmiljøet etter hvert ble avdekket. Det var røyken og det finfordelte støvet i ovnshuset som skulle forårsake ulike lungesykdommer, særlig den alvorlige sykdommen silikose (se også leksikon).
På Arendal Smelteverk ble hver arbeidstaker registrert på kort hvor de førte på forskjellige personlige forhold. På dette personalkortet fra 1977 er det registrert en som ikke kunne fortsette å arbeide på smelteveket fordi slimhinnene reagerte på støvet i fabrikken.
I 1930-åra hadde Smelteverkets ledelse fått kjennskap til at sykdommen silikose var funnet her i landet. Bedriften engasjerte to leger til å røntgenundersøke arbeiderne. De fant ikke sykdommen hos noen av arbeidsfolka. Men legene i 30-åra var lite kjent med denne yrkessykdommen. Andreas Samuelsen var distriktslege og formann i arbeidstilsynet, fortalte at hans eksamenskull i 1935 var de første studentene som ble undervist om støvlunger. Da det første klare tilfellet av silikose dukket opp i 1940, forlangte dr. Samuelsen flere undersøkelser. Da nedsatte bedriften en legekommisjon. I Arbeidstilsynets protokoll ser vi av dr. Samuelsen kommentarer at, illustrerer at forholdet mellom ham og ledelsen ved bedriften ikke var konfliktløst. Silikosen er en kronisk og uhelbredelig lungesykdom som arbeidsfolk kan få etter langvarig innånding av kiselsyreholdig støv. Det kan ta 10-12 år før sykdommen slår ut i kortpustethet. Mange tilfeller av silikose kom for dagen i 1941. Av ca. 175 arbeidere hadde 50 silikose, derav 19 med silikose i tredje grad og 2 med silikosetuberkulose. Arbeidstilsyn, leger og ledelse var enige om at det skulle utføres støvanalyser i de forskjellige avdelingene i fabrikken, og i 1942 ble det utarbeidet legeråd for hver arbeider med silikose. Det kunne være omplassering eller pensjonsordning. Det ble forhandlet om bedring av støvforholdene og regelmessige legeundersøkelser samt røntgenundersøkelser av arbeidere som begynte ved bedriften. se artikkel om Helse av Helga Lid Ball
Oppgavetekst:
Kjenner du til yrker og arbeidsplasser i dag der arbeidsfolka kan pådra seg sykdommer eller alvorlig risiko for ulykker?
Opprettet av
brit
© Aust-Agder kulturhistoriske senter Sist endret 2006-06-12 10:56 |
|